Som hundeelskere setter vi pris på våre pelskledde dyr av mange grunner. Enhver hundeeier kan skrive under på alt de får igjen for å ha hund i hus, som selskap, lekekamerat og ubetinget kjærlighet. Samtidig har hunder noen spesielle evner som gjør dem uunnværlige i enkelte situasjoner. I likhet med mange andre dyrearter har hunder et sanseapparat som er langt bedre enn det vi mennesker har, og de har således evner som for oss virker nærmest overnaturlige.
Det er derfor politistyrker og redningsarbeidere tar i bruk såkalte redningshunder når de skal lete etter savnede under for eksempel et ras. Dersom en person ligger begravd langt nede i en snøfonn, kan det være snakk om at de bare har minutter igjen å leve hvis de ikke blir reddet. Ofte trenger hundene bare noen sekunder på å lokalisere hvor offeret befinner seg, slik at redningsmannskapene kan starte gravingen. Det finnes nok av mennesker som kan takke redningshunder for at de er i live i dag.
Slik er hunder noe langt mer enn bare venner vi kan lene oss på når vi er triste, eller når vi ligger til sengs med feber og urinveisinfeksjon og vil ha selskap. Hunder er tidvis livsnødvendige. Blant andre er schæfere svært ettertraktet blant de som trenger hunder til redningsoppdrag. I sin tid ble faktisk schæferhunder avlet frem med det formål å bistå mennesker i situasjoner hvor vi med våre ikke fullt så gode sanser ikke klarer å finne frem.
Med tanke på hvor mye hunder gir oss mennesker, er det på sin plass at vi gir tilbake. At hunder ofte er med på å redde liv bør være nok til å minne oss på at vi aldri bør ta dem for gitt. Nå er det samtidig slik at vi redder livene deres ved å mate og huse dem, og kanskje synes hundene det er en like imponerende bragd som det vi synes om hva sansene deres kan utrette.
Det kan være vanskelig å vite hva skal sette mest pris på ved hundene våre. Er det vennskapet de gir oss, eller evnene deres? Kanskje er det ikke et spørsmål vi trenger å dvele ved. De gir jo oss minst like mye tilbake som vi gir dem. Hadde vi mennesker for eksempel hatt en overlegen luktesans, som gjorde det mulig for oss å finne mennesker som har blitt tatt av ras i god nok tid til å redde livene deres, hadde vi nok fremdeles trengt hunder på grunn av vennskapet de gir oss.
En annen sentral evne ved hunder, er at de kan fornemme hvordan vi har det, og de kopierer sinnstilstanden vår. Hunder er med andre ord glad når eier er glad, og trist når eier er trist. På den måten kan vi dele sorgene våre med dem, noe som i enkelte tilfeller kan fungere som livreddende terapi.